Innsamling av snegler

I forbindelse med Folkehelseinstitutet sin kartlegging av hvilke ikte-arter man finner i Norge, trenger vi hjelp til innsamling av snegler. Folkehelseinstitutet har allerede fått DNA resultatene fra de innsamlet sneglene og iktene vi fant i Bogstadvannet. Vi har gjennomført flere søk i Sognsvann, men ingen snegl har blitt funnet med Svømmekløe-ikten.

Slik sender du inn snegler som du har funnet i vannet

  1. Noter: Dato, adresse og navn på vannet sneglen ble funnet, om det er fugler i vannet, og kontaktopplysninger som Navn og telefonnummer.
  2. Fukt et avvispapir.
  3. Pakk sneglen(e) i avvispapiret.
  4. Legg det fuktige avvispapiret i en pose eller eske (som ikke blir gjennomvåt)
  5. Send deretter sneglen(e) til:
    Biologisk Stasjon Drøbak
    Biologv. 2, 1440 Drøbak

Har du spørsmål kan du ringe telefon 911 08 376.
Meld inn forekomster av svømmekløe.
Skriv ut plakat om svømmekløe

Om svømmekløe og muligheten for beskyttelse

Svømmekløe er et økende problem i Norge for de som bader i ferskvann. Svømmekløe (swimmers itch) er en allergisk reaksjon på larvestadier av ikteparasitter som trenger inn i huden. Når iktene trenger gjennom huden, gir det som oftest en smerte tilsvarende et lite myggstikk, men enkelte mennesker kan også oppleve smerten like sterk som ved et kleggbitt. Kort tid etterpå kan man få en reaksjon med kløende utslett i det aktuelle hudområdet. Symptomene kan utvikle seg til å omfatte feber og oppkast, og det kan oppstå både små blødinger under huden og en ansamling av hvitt puss (verk) i midten av utslettene. Kløen kan for noen oppleves som ekstrem, og vare i flere uker.

Ikter finnes i mange av badevannene (kanskje de fleste) i Oslo. Vannene det ofte rapporteres svømmekløe fra er Sognsvann, Nøklevann, Bogstadvannet, Ulsrudvann og Vesletjern. På landsbasis er det rapportert om tilfeller av svømmekløe så langt nord som på Andøya.
Inntil nylig har det bare vært mulig å gi forebyggende råd mot svømmekløe ved å oppfordre publikum til å unngå steder/badevann hvor det er stor sannsynlighet for å få svømmekløe.
I januar 2007 ble det imidlertid publisert en studie utført i Tyskland på 9 ulike vannfaste kremer, der det ble testet om man kan bruke beskyttende krem for å forebygge svømmekløe og schistosomiasis. I undersøkelsen var det kun to kremer som var effektive. De to kremene som viste seg å være effektive var en patentert solkrem med brennmanetbeskyttelse (SunCare) og legemiddelet Niclosamide blandet i vannfast solkrem. I en klinisk undersøkelse in vitro, forårsaket både
brennmanetbeskyttelsen og 0,1% niclosamide høy ødeleggelsesgrad på ikten T. Szidati (92% og 99% skade etter 5 minutter, men det var bare niclosamide som hadde dødelig effekt på denne ikten). Resultatet etter testing mot den tropiske arten Schistosoma mansoni (1% og 72%) ble at begge de nevnte preparatene hadde dødelig effekt mot disse iktene. Men 1% niclosamide forårsaket høyest ødeleggelse (100% etter bare 5 minutter)

Det er flere ulike arter ikter som er vanlig å finne i Europa med infektive larvestadier som kan forårsake den allergiske reaksjonen som kalles svømmekløe. Disse omfatter blant annet Trichobilharzia szidati, Trichobilharzia franki og Trichobilharzia regenti. Siden det er flere ulike typer/arter haleikter og noe uklart hvilken art som gir svømmekløe i Norge, ønsker Nasjonalt folkehelseinstitutt Førsteamanuensis å kartlegge og DNA teste haleikter i norske ferskvann. Biologisk Stasjon Drøbak har allerede gjennomført tester med brennmanetbeskyttelsen på en av artene som finnes i Norge Trichobilharzia franki hvor den forebyggende effekten var god.

Forekomst og identifikasjon av haleiktene som gir svømmekløe.

De parasittiske digene (to verter) iktene som gir svømmekløe hos mennesker hører til en stor gruppe som kalles blodikter. De voksne (dvs. kjønnsmodne) iktene har vannfugler som hovedvert (sluttvert) og finnes i vertens blodårer i tarmene og lever. Iktene som forårsaker svømmekløe er ca: 0,8 mm lange og kan enkelt identifiseres i en lupe ved at de har to lett synlige pigmentøyne på fremre delen av forkroppen/hodet og to halevedheng (se figur 1). De har også et unikt buktende svømmemønster som er lett å kjenne igjen.

Svømmekløe Ikte
Figur 1. Fotoet viser en infektiv haleikte/cercarie fra snegl Radix Auricularia fra Bogstandvannet i Oslo. Arten er Trichobilharzia Franki.

Når haleikten kommer i kontakt med menneskehud fester den seg til huden med sugeskålene. Deretter brukes den fremre munnåpningen med kjeveapparatet til å bite, tygge og grave seg inn i huden. Ved hjelp av buktende svømmebevegelser med bakkroppen/halen presser den forkroppen inn i huden. Hodet har bevegelser som ligner en meitemark når den skal inn i jorden, ved at fremre delen av hodet gjøres tynn og spiss, samtidig som den tygger og graver seg innover. Når ikten har jobbet en stund med penetreringen og er kommet delvis inn i huden, vil den slippe/miste bakkroppen/halen (se video over).

Svømmekløeiktenes livssyklus

De kjønnsmodne iktene har tilhold i blodbårer i tarm og lever hos vannfugler som ender, måker og gjess. Etter befruktning legger de tvekjønnede iktene et stort antall egg som finner veien til vertens tarmhule og følger med fuglens avføring ut i vannmassene. I vannet klekker eggene til små larver kledd med flimmerhår (cilier) for bevegelse. Dette første larvestadiet kalles miracidielarver og disse må i løpet av et par timer finne frem til og bore seg inn i den rette arten av ferksvannslungesnegl. Sneglene fungerer således som mellomvert. I sneglen vil miracidelarven omdannes til såkalte sporocystestadier der det foregår en ukjønnet mangedeling slik at det fra en miracidelarve kan dannes mange hundre nye larver. Fra sporocystene dannes det til slutt haleiktelarver som også kalles cercarier. Haleiktene bryter ut av sneglen, og svømmer ved hjelp av muskelceller og undulerende kroppsbevegelser mot lyset og overflaten i den hensikt å møte på naken hud fra vannfugl, eks. hud på beina. Når haleiktene treffer på hudvev, vil de henge seg fast ved hjelp av sugeskåler og tygge seg inn under huden ved hjelp av sitt velutviklede kjeveapparat. Haleiktene har alle en todelt kropp med en forkropp/hode og en bakkropp/hale. Det er bare forkroppen som beveger seg inn i sluttverten. I sluttverten vil haleikten finne frem til blodårer i de rette organer og der vokse videre til kjønnsmodne ikter. Haleikter skiller dessverre ikke på hud hos vannfugl og badende mennesker. Hvis det er haleikter i vannet, vil derfor en del av disse også penetrere de badendes hud. Iktene dør raskt under huden vår, men de små infeksjonene som dannes kan gi sterk kløe og ubehag i lengre tid (uker). Cerkarier kan i sjeldne tilfeller forekomme i sjøvann og har da sjøfugler som hovedvert.

Livssyklus
Figur 2. Illustrasjonen viser livssyklus til blodikten som kan forårsake svømmekløe hos mennesker som bader i ferskvann.

Ferskvannsnegl som er mellomvert for fugleblodikter.

Det er ikke alle sneglearter som kan være mellomvert for fugleblodikter med haleiktestadier som gir svømmekløe. De arter og slekter av ferskvannsnegl som er påvist som mellomvert for blodikter av slekten Trichobilharzia er:
  • Radix balthica - ovaldamsnegl, synonym Radix ovata.
  • Radix/Lymnea peregra - kjent mellomvert for Trichobilharzia sp.
  • Lymnea stagnalis - stordamsnegl, kjent for å være mellomvert for Trichobilharzia ocellata.
  • Planorbis sp
Snegler Snegler
Figur 3. Ovaldamsnegl og stordamsnegl er 1 - 2 cm store, lever bare i ferskvann og de sitter gjerne på steiner eller på mudderbunnen fra 0,2 - 1 meter under vannflaten. De kan være svært vanskelige å få øye på, siden det mørke skallet gjerne går i ett med omgivelsene de beveger seg i.

Risiko for å få svømmekløe


Er forholdene riktig vil man trolig kunne få svømmekløe i de fleste vann i Norge.
Det er tre kriterier som må være oppfylt for at man skal kunne bli infisert med ikter:

  • Man må ha ferskvann med hovedverter, dvs. vannfugler som ender, gjess eller måker.
  • Man må ha ferskvann med riktig mellomvert, dvs. bestemte arter ferskvannslungesnegl.
  • Det må være god badetemperatur i vannet (ca 20 °C)



Når de tre ovennevnte kriteriene er oppfylt, er det stor sjanse for at ferskvannets øvre lag inneholder store mengder haleikter/cercarier på jakt etter en sluttvert og at badende blir infisert ved at haleiktene tar feil og borer seg gjennom menneskehud i stedet for fuglehud.

I vann med mye vegetasjon rundt, som ved Bogstadvannet i figur 4, trives ferskvannssnegl som er mellomverter for fugleblodikter. Selv om de infektive haleiktene er gode svømmere, vil de ikke klare å svømme over store områder. Siden haleikter søker mot lys og overflaten, kan de trolig av pålandsvind og vannstrømmer drives mot land. Sneglene lever også primært på grunt vann, og det er derfor generelt størst sjanse for å bli infisert på grunna nær strandkanten. Ved Bogstadvannet i Oslo er området rundt de lange badebryggene utsatt med store mengder ikteinfiserte snegl. Ved å ta en dusj og tørke seg godt med håndkle med en gang man kommer opp av vannet, vil man fjerne eventuelle ikter fra huden og redusere muligheten for infeksjoner. Ved Sognsvann er det spesielt fra barnestranden i syd at man får rapporter om svømmekløe, selv om det normalt er få snegler med parasitter i dette området. Haleiktene blir derfor mest trolig ført til stranden ved vind og strøm.


Bogstadvannet
Figur 4. Bogstadvannet, August 2008.

Reaksjoner på infeksjon av haleikter.

De allergiske reaksjoner fra infeksjon av haleikter i huden omfatter normalt et lett utslett (rødhet) og en moderat kløe (svømmekløe) en kortere periode (fåtall dager). Symptomene kan imidlertid utvikle seg videre og man kan få feber, oppkast og store utslett (figur 5). Det kan oppstå blødninger under huden, det kan bli hvitt puss i midten av utslettene, og kløen kan for noen oppleves som ekstremt plagsom og vare i flere uker. I sjeldne tilfeller kan det også oppstå stafylokokkinfeksjoner i sårene. Iktene går ikke inn i blodbanen til mennesker, slik de gjør hos fugler, men de vil i stedet dø og bli brutt ned i huden.

Lignende reaksjoner i saltvann

I tropisk og subtropisk saltvann kan man oppleve lignende symptomer forårsaket av larvene til anemoner som Edwardsiella lineat,e og larvene til en liten manet som kalles thimble Linuche unguiculata. Denne allergiske reaksjonen benevnes som seabathers eruption, og har samme type kløe og utslett. Det er derfor veldig lett å forveksle den ene med den andre. Svømmekløe oppstår på hud som ikke er dekket av klær. Seabathers eruption skjer derimot oftest på steder på kroppen som faktisk er dekket av klær, ved at larvene som har nesleceller (som er på størrelsen med et knappenålshode) kommer i klem mellom badetøyet/dykkerdrakten og huden. Brennmanetbeskyttelsen i SunCare vil også forebygge seabathers eruption.

Forebygge svømmekløe

  1. Smør solkrem med brennmanetbeskyttelse før man bader.
  2. Ta raske bad
  3. Tørk huden godt med et håndkle med en gang man har kommer opp av vannet.
  4. Ta en dusj raskest mulig etter badet.

Unngå steder hvor iktene kan konsentreres:
  • Bad i områder av vannet som ikke inneholder mye snegler, dvs. unngå områder med mye vegetasjon i vannet.
  • Unngå strender som er påvirket av pålandsvind fordi cercariene kan konsentreres i slike områder.
  • Unngå grunne områder der cercariene kan samles, og bad heller på dypere vann.

Behandling

Det er vanligvis ikke nødvendig å behandle "svømmekløe", men kløestillende midler og anti-allergisk behandling (anti-histaminer) kan lindre problemene om utslettet er svært plagsomt.

Svømmekløe
Figur 5. Når det er mange haleikter i vannet og man bader lenge, kan antallet haleikter som bryter igjennom huden og antallet infeksjoner bli stort slik bildet viser. Foto fra: http://www.biologie.uni-erlangen.de/parasit/contents/research/tricho.html

Kilder og mer informasjon

Wulff C, Haeberlein S & Haas W (2007). Cream formulations protecting against cercarial dermatitis by Trichobilharzia. Parasitol Res 101: 91-97.
Andersen TS, Tønseth KA, Karlsen HE. SunCare solkrem beskytter mot parasitter som gir svømmekløe. Rapport. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt Drøbak, 2010.


Torgrim S. Andersen, AC-SunCare Institute as
Seniorforsker/Dr.Scient parasittolog Arnulf Soleng ved Nasjonalt folkehelseinstitutt
Førsteamanuensis og bestyrer Hans Erik Karlsen ved Biologisk stasjon Drøbak
info@Sommerplager.no - oppdatert 03.08.2010

Sommerplager.no © 2010 • Info@sommerplager.no